Aldri er vi blitt satt under høyere press. Det er ikke slik at vi ikke gjennom våre motstanderanalyser ikke forutså at dette blir vår tøffeste kamp noensinne, men i kampens hete er det noe med at man opplever motstanden som hakket mer kyniske, hakket mer primitive og langt mer utholdende – enn hvordan vi vurderte de på avstand.

Vi må nok erkjenne at dette kommer til å gå til ekstraomganger, men la oss for all del unngå det store lotteriet – straffesparkkonkurransen. Til tross for at motstanderen har gått langt over grensen og spiller med en aggressivitet som kvalifiserer til soleklare røde kort, er vi bemannet med et apparat som gjennom sitt analytiske blikk leser hvordan vi skal ri av stormen, for så å sette inn nådestøtet. Et apparat vi ikke ville vært foruten. Et apparat bestående av ledere, trenere og støttespillere som bidrar til et fellesskap og samhold så sterkt, at vi har tidenes hjemmebanefordel. Dessuten har vi spillerne som ikler seg rødt som utgjør den beste ellever, og en innbytterbenk så stor og sterk at den skremmer fanden på flatmark. Vi har ingen å miste fra dette fellesskapet – og det er derfor vi velvillig aksepterer at dommeren har bestemt at pausen for en gangs skyld er lenger enn et kvarter.

Vi legger sjelen vår i vinne denne kampen – og vi er også klar over hvilke grep som må til. Det er ikke behov for formasjonsendring, ei heller sparking av trener. Du kan bli vår matchvinner med et golden goal i ekstraomgangenes siste spilleminutt gjennom din solidaritet. Hver natt blir våre barn matchvinnere med den avgjørende fulltrefferen i den store finalen. På hver trening blir våre barn matchvinnere gjennom de gode samtalene, kameratskapet, overstegsfintene og fotballer i krysset. Vi ber om ditt bidrag til at dette kan opprettholdes, når dommeren blåser i gang kampen igjen.

Gjennom din solidaritet overfor idrettsforeningen og idrettsbevegelsen.