En hektisk innspurt med overveldende innsats av medlemmene gjorde at vi kunne presentere Holmenbanen i virkelig nydelig stand åpningsdagen 29.juli. Gressteppet var nær sagt prikkfritt der det lå frodig grønt og innbydende. 

Artikkelen ble første gang trykket i medlemsbladet til Holmen IF, HOLMEN Posten - nr.4 utgitt i august 1950, skrevet av daværende viseformann og redaktør, Sverre Fjeldstad.

Goalen var av mest moderne slag med ovale, hvitmalte stenger, blanke bøyler og nye nett; og hjørneflagg, midtflagg og oppmerking var forseggjort som alt det andre. Omgivelsene var heller ikke glemt. Nye hvitmalte flaggstenger hvor rene norske flagg vaiet, var satt opp ved innkjørselen, klubbhuset og et nyoppført hus med hjerter i dørene var nymalte og pene, veier og tribuneplasser var gruset, gjerder satt opp osv. I det hele tatt var det neppe noe som ikke var som det skulle.

Været var det store usikkerhetsmomentet som så mye sto og falt med, men de siste dagene før åpningen døde på sol og fint vær, så man er optimister. Åpningsdagen opprant også med flott vær, og dermed trodde man arrangementet var rettet, men den gang ei -! Kl. 15,30 begynte publikum og gjester å innfinne seg, og kl. 16,00 marsjerte et sammensatt Musikkorps fra Asker og Slemmestad Ungdomskorps med feiende marsjer på midten av banen. Akkurat da – da man ventet det store publikumsinnrykket – åpnet himlens sluser seg, og publikum på banen måtte rømme til skogs, mens de som befant seg på veien hurtigst mulig vendte nesa hjem igjen. Resultatet ble derfor bare ca. 450 bebtalende tilskuere, mens vi i godt vær sikkert kunne regnet med mere enn det dobbelte. I ca. 20 minutter varte denne ulykksalige regnskura som ødela så mye for oss, og så skinte sola igjen for iallfall å gi åpningshøytideligheten den rette rammen.

En vakker defilering av de deltakende lagene innledet seremonien. Holmens guttelag marsjerte først, etterfulgt av Askers, og deretter fulgte A-lagene fra Dikemark, Heggedal, Vollen og Holmen, alle i sine fotballdrakter og med keeperen som flaggbærer foran.  Etterat lagene hadde marsjert rundt banen og tatt oppstillingen, ønsket viseformannen, Sverre Fjeldstad, velkommen, idet han samtidig uttrykte at dette også skulle være et: alltid velkommen til Holmenbanen. –Formannen i Asker kommunes Idrettsutvalg, herr. Ole Tveter, bragte i en kort tale H.I.F sin hyllest og uttalte bl.a. at de kommunale bidragene foreningen har fått etter krigen, tydeligvis er blitt vel anvendt. H.I.F.s formann, Eivald Zogbaum jr., holdt så åpningstalen hvorunder han ga en del fakta omkring banens tilblivelse. Banen står oss i dag i kr. 32 000,-, sa han bl.a., hvorav kr. 16 000,- er skaffet til veie ved kommunale bidrag, kr. 4000,- ved tippemidler, kr. 10 000,- ved lån og resten har foreningen skaffet på andre måter. Utenom det har foreningens medlemmer utført ca. 3000 arbeidstimer gratis.

Etter å ha nevnt den velviljen som er vist oss fra mange hold, i særdeleshet fra herr Mamen, som er man kan takke for at arbeidet i det hele tatt kunne igangsettes, erklærte formannen Holmenbanen for åpnet. I samme øyeblikk smalt en salutt fra kulen i Holmenbakken, og så lød «Ja, vi elsker» for første gang over den nye banen.
Umiddelbart etter marsjerte lagene og korpset ut av banen, og så stilte Holmens og Askers guttelag opp til den første dysten på gressmatten. En av foreningens yngste,
4-åringen Svein Bjørnrud, som for anledningen hadde fått en ekte Holmen-drakt, foretok i fin stil avsparket under stor jubel, og så var Holmen-banen tatt i bruk.
Men så kom regnet på nny, og banen fikk en våtere dåp enn den egentlig hadde gått av.
Om guttekampen er det å si at den ble uhyre jevn, og begge lagene viste mye pent. Et godt omen kaller vi det at det ble Holmen som scoret det første målet på egen bane selv om sluttresultatet ble 1-1.

Den innledende kampen om «Holmen-Cupen», en flott sølvpokal som skal vinnes fire ganger av samme lag, var trukket på forhånd, og Holmen og Vollen var første par ut i åpningsarrangementets annen kamp. Denne kampen var også så jevn som den kunne bli, og resultatet 2-1 til Vollen kunne like gjerne vært omvendt. – Det samme kan en si om den siste kampen mellom Heggedal og Dikemark, hvor førstnevnte vant 5-4. I finalekampen som gikk søndag 30. juli vant Heggedal 3-2 og fikk dermed første napp i pokalen.
Dermed av Holmenbanen åpnet til gagns, og hyggelig var det å høre alle lovordene over den. Hyggelig var det også med alle blomstene fra bygdas foreninger og fra fotballkretsen og med førstehjelpsutstyret som var Holmens Eldres gave. Damegruppen skal også ha takk for flaggene til banen. Mindre hyggelig var det at værgudene sviktet oss (som så mange ganger før) og foranlediget unædig slitasje på banen, for det var jo ikke til å unngå at den gjennombåte banen fikk sår som den ikke ville fått om den hadde vært noenlunde tørr og fast. Men stort sett greide den påkjenningen bedre enn man kunne ventet. Men alt gikk for øvrig etter programmet, så man må vel ha lov til å si at Holmenbanen fikk en verdig åpning.

*

Omkring

Det kunne vært mange ting å dra frem omkring åpningen av banen, men spalteplassen er jo begrenset, så det er vanskelig å få med alt som vi gjerne ville ha med.
Det ville vært uriktig om vi ikke nevnte og ga honnør til alle de som har vært med å skape dette vakre anlegget som vi nå har fått. Det er et fantastisk arbeid som her er utført blant medlemmene. La oss f.eks. trekke fram de over 1000 m grøfter som er gravd. Herav en hovedgrøft på ca. 300 m som på enkelte steder er opptil 2,20 m dyp. Dette arbeid synes jo ikke i det hele tatt nå når banen ligger ferdig. Når vi så tar i betrakning at de fleste var uøvde i den slags arbeid, er jo prestasjonen enn mer beundringsverdig. Vi tar av oss hatten for alle de som har tatt sin tørn.

Sportslig står vi ikke så høyt i dag. Det vil vise seg i årene som kommer hvilken betydning det har å ha sin egen bane. Billedet på første side skal være symbolet på at framtida er vår. Vi er hellig forvisset om at framtida også blir vår.

Vi kan fortelle at Osloavisene samt «Budstikken» var invitert til å besøke banen et par dager før åpningen. Bare Budstikken, Sportsmannen og Aftenposten sendte journalister. Samtlige utalte begeistrede lovord om anlegget. Representanten for Sportsmannen uttalte at det var den flotteste gressmatten han hadde sett, og at han hadde sett atskillige.
«Holmen-Posten» hadde sin egen fotograf ved åpningen, nemlig gartner Sinding med sin Leica. Han har tatt en rekke flotte bilder som senere bil bli montert sammen til et stort bilde som vil bli å få kjøpt av den som ønsker det.

Apropos Sinding. Var det noen som så hvor han gikk i dekning da skybruddet kom. Det påstås at han var på et visst sted. Der var også en del andre kjente. Som bekjent er det en to-seter. 7-8 personer klarte å presse seg inn på hver side av skilleveggen. Der får man vel si at man sto som sild i en tønne, eller kanskje bedre do. i boks.

Det ble langt på kveld før man fikk avviklet de 3 kampene åpningsdagen. Styre hadde en sammenkomst i klubbhuset da det hele var brakt vel i havn. Som en avkopling ble det utover natten arrangert en storstilt konkurranse i kringkasting. Et forlydende vil vite at en mer nervepirrende og dramatisk konkurranse neppe tidligere har vært sett. Hvem som etter 17 omkast endelig ble kåret som mester er en hemmelighet innen styre.