Sverre Fjeldstad gleder når han ser unge Holmenjenter og gutter på vei til trening med drakt eller overtrekksdress. Det er han som har tegnet klubbens emblem, og vant med den en internkonkurranse i 1950.

Artikkelen ble første gang trykket i medlemsbladet til Holmen IF, HOLMEN Posten - i jubileumsnummeret utgitt i forbindelse med 90-årsjubileet i 2008, skrevet av daværende styreformann Jan Tvedt.

Sverre Fjeldstad er i dag 85 år, fortsatt en stor Holmenpatriot og en av foreningens livsvarige medlemmer.

Et annet sted i dette bladet gjengir Vi Karl Nilsens beskrivelse av skøytestevnet på Syverstaddammen i 1933. Der var Fjeldstad på plass som tilskuer og så sin eldre bror delta i konkurransen. Seinere er det blitt mange kamper, stevner, dugnader og møter på Sverre Fjeldstad. Som aktiv ishockeyspiller gjennom en årrekke og deltaker i foreningens gruppestyrer, hovedstyre og redaktør av Holmenposten, er det få timer han har brukt på idrett og foreningsarbeid i Holmen.

-Jeg tror det var enklere å drive foreningen før, forteller Sverre Fjeldstad.

Da var det samlingspunktet for ungdommen i hele området. I tillegg til idrettsaktiviteten arrangerte foreningen revyer i Holmen og Landøens vels lokale ved Torstaddammen. I disse revyene har både Sonja Henie og Wenche Foss deltatt. Det ble arrangert godt besøkte medlemsmøter med underholdning og konkurranser, og enkelte lørdager arrangerte idrettsforeningen dans.

-I likhet med dagens ungdom drev vi også med idrett året, men det var ikke konkurranse fra andre aktiviteter på samme måte  som i dag, sier han.

Dugnader var det også mye av. Idrettsanlegget på Holmen er bygd på dugnad og Fjeldstad husker godt da den første  ishockeybanen ble gravd ut. Den lå der grusbanen ligger i dag (Holmen Arena, red.adm.) De lokale bøndene stilte også opp  med hest og kjerre og var med på å kjøre bort masse.

Han har også vært med på vanskelige avgjørelser.

-Da foreningen lot vel’et pløye opp fotballbanen og lage potetparseller under krigen, var det i utgangspunktet forbudt og kunne ført til represalier fra tyskerne, forteller Fjeldstad.

Heldigvis skjedde ikke det. Takket være stor dugnadsinnsats etter krigen, kunne dagens gressbane åpnes i 1950. Da var den  vridd 90 grader og en høydeforskjell på 2 meter var jevnet ut.

Hoppbakken krevde også dugnadsinnsats. Den største bakken er bygd om og utvidet flere ganger siden den første stod klar på  slutten av 1920-tallet. Holmenrennet var veldig populært og ble i mange år arrangert samtidig med Holmenkollrennet med deltakelse fra de nestbeste, også utenlandske hoppere, som ikke fikk være med i Kollen. Etter siste ombygging rundt 1960 tålte bakken hopp på over 60 meter.

Men det var ishockey som først og fremst var Sverre Fjeldstads idrett. På slutten av 1940-tallet var han blant foreningens beste spillere, på et lag som var på et brukbart nivå. Han har aldri helt kommet over at Frisk, som lå langt nede i divisjonene, plutselig ble et topplag etter at Tigrene fra Oslo flyttet til Asker da Askerhallen ble bygget.

-Et lag må ha lokal tilhørighet med lokale spillere, understreker han. Dette har alltid kjennetegnet Holmen.

Fjeldstad er heller ikke så glad for at Holmen Hockey ble etablert som egen forening for 10 år siden.

-De bør komme seg inn i folden, avslutter veteranen og innehaveren av foreningens hederstegn.